Lillesand Kunstforening og Agder Kunstsenter har gleden av å invitere til åpning av HØSTUTSTUILLINGEN2016 på Meta Hansen Kulturhus fredag 21.oktober kl.19.00.

Kulturkveld/åpning fredag 21. oktober kl.19 i forbindelse med Kulturnatta i Lillesand. Performance ved Marte Gunnufsen og Artist talk v/kunstnerne.

Utstillingen er kun åpen i to dager for publikum: lørdag 22. og søndag 23. oktober kl.12-15.

 

Om kunstnerne:

HÅKON GÅRE

ISO 216 i 256 farger
ISO 216 spesifiserer internasjonal standard (ISO) papirstørrelser, som blir brukt i de fleste land i verden. ISO 216 definerer to serier med papirstørrelser: A og B, hvorav A-formatene er mest kjent. Papirformatene i A-serien har som utgangspunkt et papirformat på 841 × 1189 mm, tilsvarende 1 m². De øvrige formatene fremkommer ved halvering av papirarket på tvers.
Tallet 256 forekommer i dataprogrammer, spesielt i 8-bits systemer og brikker med RAM. 256 er også antall forskjellige verdier i fargespektret i digitale farger (256 grader av rødt, 256 grader av grønt og 256 grader av blått brukt i 24-bits fargesystemer). 256 er antallet mulige farger i en GIF eller en 256-farger (8-bit) bitmap.
ISO 216 i 256 farger er en oppløsning, undersøkelse eller tilblivelse i 256 farger fordelt på ni utskrifter i A0. Gjennom digital behandling har et portrett blitt stykket opp i 256 farger. Fargene halveres deretter fra versjon til versjon. Til slutt står fargene igjen som isolerte elementer. I den første varianten ser vi totalen av de 256 fargene i A0 format på et ark i A0. På neste ark ser vi fargene i A1-format på et ark i A0, deretter A2-format på A0, og sånn fortsetter halveringen helt ned til A8-format på A0-ark.

FORMMULIGHETER: STÅLPLATE
I skulpturen jeg presenterer under utstillingen i Lillesand Kunstforening har jeg undersøkt materialets iboende potensiale, dens formmuligheter. Skulpturen er et landart-prosjekt med elementer som settes ned i bakken. Utgangspunktet er en rustfri stålplate som så er laserkuttet i strimler. Selv om platen er strimlet og virker å bestå av mange deler, er disse forbundet i endene, noe som gjør at totalen fremdeles er ett stykke. Ved å føre endestykkene av strimlene i bakken lages et holdepunkt som muliggjør at strimlene kan innta en ny, spent form. Min innfallsvinkel er å bruke minst mulig påvirkningskraft slik at materialet skal innta sin nye form og selv få vist hvilket potensiale som finnes der. Når endestykkene blir dratt opp av bakken, søker strimlene tilbake til utgangspunktet. Tilbake til platen.

ELIN IGLAND

Elin Igland arbeider med vev som en skulpturell form eller en romlig installasjon.
Inspirasjon henter hun fra vevns konstruksjonsprinsipper og materialenes egenskaper.
Vevens evne til å holde tråder i sjakk, og hva som oppstår i fraværet av vevens prinsipper er meningsbærende. Arbeidene består hovedsakelig av ull og en type nylon som er elastisk og ekspanderende.

Gjennom historien har billedvevens rolle og identitet blitt diskutert. Fra i være et isolerende og dekorativt element i arkitektur, til å frigjøre seg fra konvensjonene og være et selvstendig objekt med sin tekstur og form som identitetsskaper. For så og gå tilbake som aktør i arkitektur igjen, men da i diskusjon rundt vev som skulptur eller tredimensjonalt objekt, eller som et såkaldt site-spesific vs site-functional element.

På ulike måter diskuterer arbeidene i utstillingen tekstilets og vevens funksjon som et romlig eller skulpturelt objekt, en installasjon i samspill med galleriets arkitektur, eller den konstruerte flaten som en skulpturell form.

TORMOD ROPSTAD

// DET UBETYDELIGE //
I maleri etter maleri tar Tormod Ropstad for seg maskiner, bruksgjenstander og andre ting som ellers ikke har noen plass i livene våre. De ubetydeligste ting som plastkanner, containere, lysbrytere og frakoblede maskindeler løftes ut av den virkelige verden og plasseres foran oss som på en scene, i maleriet. Med presise penselstrøk tilføres tingene liv.
Ropstads motivkrets kan minne om det den franske poeten Francis Ponge kalte «den stumme verden», en verden av ting som ikke kan kommunisere, men som Ponge mente hadde en egen virkelighet. Han skrev: «Så snart et objekt er blitt vår styrelse og vedgår oss, har vårt blikk også omringet det, skjelnet det ut fra omgivelsene.» Kannene, containerne og maskinene er skjelnet ut fra omgivelsene av en kunstner som deretter har fordypet seg i studiet av tingens vesen i en årrekke.
Det er nettopp liv man som betrakter leser inn i maleriene. Om det er det historiske stillebenet som får oss til å gjøre det, eller om det er den menneskelige trangen til å besjele tingene rundt oss, så vi plutselig kan se muttere, ledninger og kannetuter som kroppsdeler eller levende vesener. Eller vi kan se den rustne, enslige bensinkanna som et bilde på ensomhet. De to stumme hydrantene som et kommunikasjonsforsøk. Lysbryteren innebærer en mulighet.
Hvordan det enn er, om vi besjeler eller ser tingen som den er, så har de ubetydeligste gjenstandene vi omgir oss med, alt vi ikke ser eller bryr oss om, blitt sett og fått tildelt en fremtredende plass i Ropstads malerier. Et blikk har sett tingen og gjengitt den for oss i en ny virkelighet, maleriets virkelighet. Det har blitt noe mer enn bare en ting, men et objekt fra en tid, en virkelighet, en epoke som ligner vår.
Det kan være at det er dette vi etterlater oss; rustne beholdere, frakoblede maskiner og tomme bokser som ligger og slenger i tomme skogkanter og tilgrodde grøfter. Metallet kan overleve en menneskekropp, maskinen står der lenge etter at vi har sluttet å puste. Og samtidig er ikke tingene noe uten oss, uten vår bruk, uten menneskets blikk har de ingen funksjon utover å være til. Tingene er her så lenge vi er her, og vi er her og vet at tingene våre overlever oss.
Mirjam Kristensen, forfatter

MARTE GUNNUFSEN

Ave Maria II er en filmatisk iscenesettelse av en stripper som gjennom koreografi beveger seg til Franz Schuberts Ave Maria. Her i Jessye Normans versjon for mezzo soporan og orgel. Konflikten mellom det jomfruelige og det syndige utgjør grunnideen. «Jeg har valgt å spille inn filmen i slow motion, hvilket også innebærer en stor opplevelse av anatomisk detaljrikdom for betrakteren».

Velkommen til åpning!