Vi inviterer til årets største kunstbegivenhet på Agder. Utstillingen HATCH feirer 10 år og vi åpner en stor kollektivutstilling med nye og tidligere HATCH-kunstnere lørdag 14. oktober kl16.

Deltakende kunstnere på jubileumsutstillingen:
Tori Wrånes (Kristiansand), Petter Solberg (Kristiansand), Trond Nicholas Perry (Kristiansand), Sveinung Rudjord Unneland (Farsund), Camilla Solberg (Kristiansand), Jonas Ib F. H. Jensen (Kristiansand), Anngjerd Rustand (Arendal), Karen E. Tjomsland Pettersen (Kristiansand), Ove Kvavik (Kristiansand), Magnie Finnsdatter Nilsen (Arendal), Ruth Laila Steffensen (Kristiansand), Elin Igland (Grimstad), Jens Ivar Kjetså (Arendal), Annette Stav Johanessen (Kristiansand), Mirjam Raen Thomassen (Arendal), Susanne Quist (Mandal), Marit Roland (Kristiansand), Hedvig Malmbekk Winge (Vennesla), Gunnhilde Høyer (Arendal), Lasse Årikstad (Kristiansand), Stine Bråthen (Kristiansand), Margrethe Weisser (Kristiansand), Marte Gunnufsen (Justøya), Iben Isabell Krogsgaard (Tvedestrand), Håkon Gåre (Lillesand), Pia Eikaas (Kristiansand), Siri Sandell (Kristiansand), Ida Aurora Høiklev Ribu (Kristiansand), Anne Ødegård (Konsmo), Simon Daniel Tegnander Wenzel (Kristiansand), Pål Steinar Gumpen (Søgne), Ingrid Kristensen Bjørnaali (Kristiansand), Ørjan Amundsen (Søgne), Tomas Kominis Endresen (Kristiansand), Finn Adrian Jorkjen (Arendal), Kachun Lay (Lillesand), Olaf Tønnesland Hodne (Evje og Hornnes), Robert Julian Hvistendal (Farsund), Irene Steinsland (Lillesand), Asbjørn Hollerud (Kristiansand), Erik Pirolt (Kristiansand), Per Ellef Eltvedt (Tvedestrand), Vivian Sørli (Kristiansand), Ann Cathrin November Høibo (Kristiansand), Perla Pigao (Lillesand), Sigve Knutson (Lillesand) og Mette Birkeland (Arendal).

Sted: Prosjektrommet (Ekserserhuset, Tordenskjoldsgate 64, inngang på baksiden).
Utstillingsperiode: 14.okt – 05. nov. 2017.
Åpningstider: tors.-søn. kl.12-16.
Gratis inngang.

Program 14.oktober:
Kl.16 Velkomstdrink. Velkomsthilsen ved styreleder på Agder Kunstsenter, Bjørn Aurebekk. Åpningstaler ved Terje Damman, fylkesordfører i Vest-Agder Fylkeskommune og Andreas Brovig, leder av Kunst-, nærings- og helsekomiteen i Aust-Agder Fylkeskommune.

Kl.17.30-23.30 Dj Friendly

Vaktbua selger godt drikke hele kvelden.

HATCH 10 år
I år er det 10 års jubileum for utstillingen HATCH. Utstillingen er den mest populære årlige begivenheten på Agder Kunstsenter. HATCH ble igangsatt av Kunstsenteret i 2007 med det som mål å fungere som en plattform og visningssted for nyutdannede profesjonelle visuelle kunstnere fra begge Agderfylkene. I 2012 inngikk vi et samarbeid med Bomuldsfabriken Kunsthall om utstillingen. Bomuldsfabriken Kunsthall viser arbeider av nyutdannede kunstnere fra Aust-Agder, mens Agder Kunstsenter viser kunst av de nyutdannede fra Vest-Agder. Ettersom det ikke finnes et kunstakademi i regionen fungerer HATCH som et rom for unge kunsttalenter, hvor disse får vist sine arbeider for «hjemmepublikumet» for første gang i en profesjonell setting. Både bachelorarbeider og masterarbeider stilles ut her. Studentene har tatt sine utdannelser ved høgskoler og akademier i innland og utland.

 

Talentutvikling
Talentutvikling innen kulturlivet har de siste årene vært et viktig satsningsområde både på nasjonalt og regionalt plan. Utfordringene har vært store for hvordan man blant annet skal tolke begrepet talent innen kulturfeltet og hvordan implementere gode tiltak for å stimulere videre utvikling blant begavede barn og unge. I 2015 ble Talent Norge etablert med det som mål å: «satse på talenter med anlegg for en langsiktig kunst- eller kulturkarriere på høyt internasjonalt nivå, både forut for og i kjølvannet av høyere kunstfaglig utdanning. Målet er å gi et samlet bidrag for å få mer kvalitet i alle sjangre; scenekunst, musikk, visuell kunst, arkitektur, m.m. Dermed vil unge talenter i Norge være bedre rustet i den internasjonale konkurransen om å bli blant de beste i verden innen sin kunstgren».

Utstillingen HATCH er vår landsdels mest markante arena hvis hovedhensikt er å stimulere toppnivået av unge talenter innen det visuelle kunstfeltet. Å kunne tilby unge nyutdannede kunstnere utstillingsplass med en gang de har fullført en akademisk grad og i oppstarten av deres profesjonelle karriere bidrar blant annet til at de i raskere grad enn deres medstudenter knytter viktige kontakter med et utvidet fagmiljø. Utstillingen fungerer som et springbrett for videre karrieremuligheter samt at den gir unge kunstnere sjansen til å etablere nye samarbeidskonstellasjoner. Ettersom HATCH finner sted i Bomuldsfabriken Kunsthall, avdeling ARTendal, og på Kunstsenteret, får de unge talentene førstehåndskunnskap om bransjen i Sør-Norge gjennom samtaler og samhandling med institusjonenes ledelse og kuratorer. Talentene får også utviklet kunnskap om og erfaring med kravene som stilles til profesjonell kunstproduksjon.

I alt vil 47 kunstnere stille ut under jubileet.

Markeringen er den største i sitt slag av kunsttalenter som er sprunget ut fra Agder innen det visuelle kunstfeltet de siste ti årene. Det spesielle med jubileet er at man vil få muligheten til å se utviklingen til kunstnerne, hvilken retning de har valgt og hva som opptar dem nå. Flere av HATCH-kunstnerne har med tiden markert seg både nasjonalt og internasjonalt.

Vi har invitert billedkunstner Sveinung Rudjord Unneland og kunstkritiker i FVN Frida Forsgren til å skrive tekster til HATCH-jubileet.

Brev

For 22 år siden inntraff det som jeg tenker på som mitt første møte med samtidskunst. Inntil da hadde jeg levd et liv som først og fremst var orientert rundt korsang, fotball og skole. Sammentreffet var Alfred Vaagsvolds kunstmønstring Bunkers-95. Vaagsvolds hadde gjennom 90 tallet flere mønstringer som trakk kunstnere fra fjern og nær til ytterkanten av Lista. Her utforsket de landskapet eller omgivelsen som integrert del av kunstneriske utrykk på en måte som nå er helt naturlig på de mange biennale rundt omkring, men som den gang var mye mindre kjent. For meg personlig kan jeg spore en første opplevelse med samtidskunsten konkret til en mann (Kurt Johannesen) nedgravd i steinur, tilsynelatende utilgjengelig eller oppslukt i egne tanker, med en gullfisk svømmende rundt hode.

Det er fristende å spørre seg på hvilken måte inntrykkene har spilt en rolle eller betydd noe utover opplevelsen der og da. For meg sprengte opplevelsen først og fremst alle markører for hva et kunstverk besto av eller kunne handle om, men kanskje enda viktigere er det at jeg opplever møte som den første gangen jeg erfarte noe som svært viktig, dypt, fritt eller mystisk på utsiden av institusjoner som kirke, skole eller historien med stor H. Kunsten synliggjorde et rom og terreng for meg den gangen helt ukjent, og som jeg nå 22 år etter fortsatt utforsker. At disse møtene spilte en sentral rolle for at jeg selv er utdannet og praktiserer som billedkunster er unødvendig å si.

Det har utrolig nok gått ti år siden jeg uteksaminerte ved Kunstakademiet i Bergen. Horisontene er til de grader utvidet. Romantikken avkledd, eller i det minste ikledd nytt kostyme. Om jeg skal fremlegge en kondensert oppsummering over tiåret som er gått, vil jeg si det primært har handlet om å skaffe og utvikle kunstnerisk erfaringer. Mange av disse får man simpelthen ved å arbeide i atelier, men erfaringer knyttet til realisering er i stor grad avhengig av forflytningen inn i visningsrommets arkitektur, kontekst og sosiale rom. Sistnevnte er selvfølgelig i mye mer komplisert for en ung kunstner med mager portofolie og kort CV. Hatch og Agder Kunstnersenter var en motvekt til dette. En kjærkommen brobygger fra en tilværelse som student og praksisen jeg den gang forsøkte å stable på beina.

Dette er jo ikke nytt eller ukjent, og om det er noe som karakteriserer den generasjonen kunstnerne jeg tilhører er det viljen til selvorganisering. I dette tiåret har antallet kunstnerstyrte visningsrom, galleri eller prosjektrom økt betraktelig. Det kan nok være fristene å redusere selvorganiseringen til å handle om markedsføringsmekanismer og profilering i en scene der utøverne står i kø. Jeg syntes en slik fremstilling er et knefall for nettopp den markedsøkonomiske logikk og tenking som kjennetegner noe av tiden vi lever i. Selvorganiseringen kan like gjerne ses som et forsøk på å veie opp mot denne type tendens. Min innstilling er at selvorganisering handler om å gripe muligheten til å utvikle stemmer, meninger og diskurs med en større grad uavhengighet. En utforskning av hva kunsten kan eller skal være og forholdet mellom utøverne og sammenhengen rundt. Jeg mener dette i ordenes mest polyfoniske betydning. Her er det ikke snakk om noen homogen selvorganisert scene, men noe ganske viltvoksende og flerfoldig betinget. I Norge har vi en tradisjon med å gi deler av definisjonsmakten i kunsten til fagfeltet selv. Den økende graden av selvorganisering kan ses som en naturlig fortsettelse av dette.

Slik jeg fremstiller det kan fortellingen om å etablere seg syntes nesten rosenrød. Slik er det selvfølgelig ikke. Det er en lang og krevende prosess, om man i det hele tatt kan snakke om noe slikt i mitt tilfelle. Jeg sitter ofte med opplevelsen av at det mer er snakk om å holde seg flytende.

Tilfeldighetene vil ha det til at jeg sitter i byen Kunming i den vestlige provinsen Yunnan i Kina og skriver denne korte teksten om tiåret som kunstner i etableringsfasen. Sammenhengen som muliggjør dette oppholdet er gjestekunstnerprogrammet til den kunstnerstyrte organisasjonen TCG Nordica. Stedet er et av de første kunstnerstyrte galleriene i Kina og har vært drevet sammenhengende siden år 2000. Det nesten utrolige i denne fortellingen er at jeg ble introdusert til dette programmet av nettopp Alfred Vaagsvold. Han har de siste årene besøkt Kunming flere ganger for å realisere egne prosjekter og samarbeid med lokale kunstnere. Jeg er som dere skjønner i en stor takknemlighetsgjeld ovenfor Vaagsvold. Hans innflytelse består både av eget kunstnerisk arbeid så vel som gjennom mønstringer, galleridrift eller invitasjoner og introduksjoner til sammenhenger langt utenfor min rekkevidde.

Fra et perspektiv krummet rundt jorden kan jeg ikke annet enn å undre meg over de forutsetningene jeg tar for gitt i mitt eget kunstneriske virke. Virkeligheten her nede er så ulik fra den jeg til daglig omgås. Her innebærer kunstneryrket et radikalt valg på en annen måte enn hva det gjør hjemme i Norge. Radikalt på en måte som gjør spørsmålet om suksess ut fra økonomisk modeller ikke bare tåpelig, men rent absurd. Tankene min vender igjen til visningsrommet og hvor viktig dette er for utviklingen av kunstneriske praksiser, møter og miljø. Kunming rommer ca 6 mil innbyggere men bare 3 rom er viet samtidskunsten. Når en gruppe performancekunstnere etablerte en festival for å fremme sine utrykk ble løsningen et butikklokale på et kjøpesenter. Festivalens publikum var først og fremst opprørspolitiet som holdt vakt. Her i Kunming er det ikke kjedsomhetens og metthetens postludium som klinger. Tiden her i Kina har minnet meg på hvorfor jeg en gang valgte å begi meg ut i kunstens landskap, og ikke minst om hvor viktig rammene og rommene er for å muliggjøre kunstneriske sannheter og erkjennelser. Håpet mitt er at det også her snart befinne seg en mann eller kvinne i en steinur med gullfisk svømmende rundt hodet.
Sveinung Rudjord Unneland, billedkunstner

 

Nyklekket!

I 10 år har utstillingen HATCH gitt nyutdannede agderkunstnere mulighet til å stille ut ved Agder Kunstsenter og Bomuldsfabriken Kunsthall, avdeling ARTendal. Navnet HATCH – nyklekket – forteller om kunstnere som bokstavelig talt hakker seg ut av egget, stikker hodet ut i verden og endelig får vise seg frem: ”her er jeg!” Kunstmarkedet er generelt preget av en overrepresentasjon av eldre, etablerte kunstnere. Og gallerier og museer satser tradisjonelt på meritterte, trygge kunstnere som kan gi dem sikre inntekter eller solide besøkstall. Videre må man for å bli medlem av foreningen Norske Billedkunstnere (NBK) ha stilt ut, og for å stille ut må man være medlem av NBK. Et komplisert paradoks. Da er det fantastisk at det finnes en utstilling som HATCH som gir unge, nyutdannede kunstnere anledning til å stille ut ved et profesjonelt visningssted så tidlig i karrieren. Det er et viktig springbrett inn i en videre karriere som kunstner. Når vi vet at så få som 1-2 fra hvert kull fra kunstakademiene ender opp med å livnære seg som kunstnere, ser vi enda tydeligere hvor viktig HATCH er. I Agder er det kanskje til og med ekstra viktig å ta vare på disse nyklekkede. I mangel av et eget kunstakademi risikerer vi at våre unge kunstnere stiller ut andre steder, etablerer seg andre steder, og forsvinner ut av synsfeltet før vi har fått anledning til å bli kjent med dem. HATCH samler imidlertid opp agderkunstnere fra ulike utdanningsinstitusjoner i inn- og utland og lar oss se hva de arbeider med. Dette er utrolig viktig for å skape et vitalt kunstliv i regionen vår.
Vår verdensoppfatning har en tendens til å bli sterkt preget av opplevelser vi har som helt unge: musikken, kunsten, litteraturen og opplevelser vi har i begynnelsen av 20-årene setter dype spor. Da suger vi liksom verden inn. Men dette gjør også at vi senere i livet kan sitte fast i en generasjonskløft der vi ikke like lett absorberer det som skapes nå. Det er derfor viktig for kuratorer, skribenter, kunstpublikum å se hva som rører seg hos de unge kunstnerne – det er de som ser verden nå! Det er de som suger den vitalt inn nå! Og som kanskje ser tydeligere enn oss hvordan verden ser ut akkurat nå. Kunstnerne gir oss et bilde av samfunnet det siste tiåret som er et alternativ til medienes kommentarer, politiske analyser og statistikk over sosial og økonomisk utvikling. HATCH viser arbeider av 47 av de 53 kunstnerne som har stilt ut i løpet av disse 10 årene og gir dermed et viktig tidsbilde av agderkunsten i dette tiåret.
Frida Forsgren, kunstkritiker i FVN

 

Utstillingen er støttet av;

Kristiansand kommune, Arendal kommune, Evje-og Hornnes kommune, Sparebanken Sør Gavefond og Cultiva Express.